Hvilken "kopp" holder best på varmen

Gruppe 3. Lisa, Victoria, Anette og Anna
Temperaturforsøket eller hvilken kopp holder best på varmen?:

Hensikt: Finne ut hvilken kopp som holder best på temperaturen.
Hypotese: Vi tror at den koppen med lokk holder lengst på varmen.
Fremgangsmåte: Vi fylte først vann oppi to glasskrus og satte et termometer oppi hver av de, før vi satte lokk på det ene glasset og tok tiden hvert minutt i 10 minutter.
Resultat:

Tid kopp med lokk kopp uten
1 26 25
2 25 25
3 25 24
4 25 24
5 25 24
6 25 24
7 25 24
8 25 24
9 24 24
10 24 23


Konklusjon:
Hypotesen stemte, koppen med det med lokket holdt lengst på varmen.

Skrukketroll

Forsøk med skrukketroll.

Hensikt: Du skal finne ut hvor skrukketrollene liker seg best.

Hypotese: Skrukketrollene liker seg best der det er mørkt, fuktig og kaldt.

Utstyr:

• Isipor

• Isbit

• Vått filterpapir

• Petriskåler

• 4 skrukketroll

Fremgangsmåte:

Vi hentet først 4 skrukketroll og la de i en petriskål der det var sort papp over halve skålen slik at det skulle bli skygge. Vi talte opp resultatet etter 1 min, 2 min og 5 min. Så la vi vått filterpapir over halvparten av en annen petriskål og la skrukketrollene oppi der. Vi observerte skrukketrollene og noterte ned resultatet etter 1 min, 2 min og 5 min. Til slutt plasserte vi petriskålen med skrukketrollene i, oppå en annen skål med papp i halve og en isbit på den andre halvdelen, og noterte også her resultatet etter 1 min, 2 min og 5 min.

Resultat:

Konklusjon: Skrukketroll liker seg der det er kaldt, vått og skygge.

Global oppvarming - Konsekvenser

Den globale oppvarmingen vil få konsekvenser for dyrelivet og urbefolkningen på Arktis.

Dyrelivet på Arktis
Klimaendringer kommer til å forandre livet til dyrene på Arktis dramatisk. Dersom klimaet blir varmere, kan dette bety utryddelse for isbjørnene. Klimamodeller antydet at sommerisen kan bli redusert med 50 % eller mer innen dette århundret er over. Dette vil begrense Leveområdet for dyr som isbjørn, enkelte selarter, noen sjøfugl og andre arter som lever på undersiden av isen.

Isbjørnen er avhengig av isdekke for å skaffe seg nok mat ettersom den i hovedsak jakter på isen, og isbjørnbinnene har vinterhi under dyp snø på land eller på isen. Mødrene har ikke spist på opptil sju måneder når de forlater hiet med ungene, og hele familiens overlevelse er avhengig av at de lykkes i å fange sel, som igjen avhenger av at det er isdekke. Dersom isen smelter, vil det også bety dårligere helse for isbjørnene som lever der.


Flere selarter er helt avhengig av isen fordi de både føder og oppfostrer ungene på isen, og bruker isen som hvilested. Ringselen og grønlandsselen er kanskje de som er mest utsatt, for livet deres er sterkt knyttet til sjøisen.

Arter vil begynne å flytte nordover dersom temperaturen øker. Sammenlignet med andre økosystemer i varmere regioner, har Arktis generelt færre arter med overlappende roller. Dette kan ha viktige følger for én art dersom en annen art som er avhengig av denne, forflyttes eller forsvinner.

Det vil også bli innvandrende arter, som kan være både positivt og negativt. Nye arter vil komme, og havfisket som birdrar til økonomien kan øke. Men fugler og pattedyr som trekker nordover kan også dra med seg nye sykdommer og parasitter som kan innebære nye trusler for arktiske artene. De artene som kommer nordover, vil også kunne utkonkurrere de nordlige artene når det kommer til tilgangen på leveområder og mat.

Urbefolkningen på Arktis
Arktis er et hjem for mange urfolk som er tilpasset det artiske miljøet ved kultur og levemåte. Disse folkegruppene har levd i samsvar med miljøet gjennom generasjoner, og justert den tradisjonelle levemåten underveis. Urfolks innsikt, perspektiver og kunnskaper er spesielt verdifulle når vi skal sette oss inn i arktiske klimaendringer, fordi, de har en levemåte som er tett knyttet til omgivelsene som gjør at disse menneskene har kunnet observere, tolke og forholde seg til miljøforandringer på en unik måte.

Fra den artiske regionen rapporterer befolkningsgrupper observasjoner med mange fellerstrekk:

• Ustabilt vær og mindre forutsigbarhet
• Endret snøkvalitet
• Mer regn på vinteren
• Endret værmønster i forhold til årstidene
• Synkende vannivå i innsjøer
• Nye arter observert
• Havisen krymper, istykkelsen endrer seg, tid for smelting og tilfrysning forandrer seg
• Store bøger medfører erosjon i kystområdene
• Sola føles sterkere og mer stikkende. Solbrenthet og hudutslett som man tidligere ikke har opplevd, blir mer vanlig
• Klimaendringer skjer for raskt til at man rekker å tilpoasse seg
• Klimaendringene påvirker folk i mange samfunn i svært stor grad, i noen tilfeller truer endringene kulturers overlevelse.

Urfolkgruppene som hører til i arktiske områder, jakter på isbjørn, hvalross, sel, sjøfugl, hval og villrein som føde. Endringer i artsmangfold og tilgjengelighet vil kunne bli en utfordring for mange kulturer når de skal skaffe mat. Folkegruppenes tradisjon for jakt, reindrift og fiske er ikke bare for å skaffe mat å penger på, men å være nær dyr og andre naturressurser er også basis for kultur og sosial identitet.

Høstværet i noen områder har svingt mellom frost og regn, som har skapt et islag på bakken. Dette gjør at reinens tilgang til laven under begrenses, som gjør at det har dødd mange rein opp gjennom noen år.

Kun en liten andel av samene i Norge driver med rein lenger, men vi regner likevel reindriften for å være den mest typiske samiske næringen.

Tøffeldyr

Hensikt:
- Lære å bruke mikroskop
- Bli kjent med tøffeldyr
Utstyr:
Vannprøve fra Ginavannet, Dråpeteller, Objektglass med dekkglass, Mikroskop

Fremgangsmåte:
Jeg tok en vannprøve med dråpeteller og dryppet den på et objektglass. Så tok jeg et dekkglass forsiktig over. Deretter undersøkte jeg vannprøven med et mikroskop. Jeg observerte tøffeldyra i vannprøven.
Resultat:
Tøffeldyrene var veldig små og gjennomsiktige. Vi så to store og veldig mange små som bevegte seg rundt hele tiden. De bevegte seg ganske raskt i et mønster som var litt frem og tilbake, og rundt i ring.

Konklusjon:
Vi har lært hvordan vi skal bruke et mikroskop og hvordan tøffeldyr ser ut. Tøffeldyr er nedbrytere.

Teori
* Hva er en næringskjede og hva er et næringsnett?
- En næringskjede er en rekkefølge av arter som hviser hvem som spiser hvem.
Et næringsnett er flere næringskjeder koblet sammen.

* Hva er en produsent, en forbruker og en nedbryter?
- En produsent er en organisme som kan drive fotosyntesen.
En forbruker lever av planter og/eller dyr.
En nedbryter er sopp eller bakterier som lever av å bryte ned
Døde planter og dyr.

* Hvilke oppgaver har disse i naturen.
-

Suksesjon med eksempler fra Djupadalen.

Hva er suksesjon?
- Suksesjon er når økosystemene endrer seg

Gi eksempler på hva som skjer i primærfasen, konsolideringsfasen og klimaksfasen.
- Primærfasen: Nakent fjell og grus kommer til syne, for eksempel når en isbre trekker seg tilbake eller det dannes en ny øy ved vulkanutbrudd. Noen få organismer klarer å fotfeste, hovedsaklig lav, og disse organismene kalles pionerplanter. De vokser sakte men sikkert og kommer til å dekke alt stein og grus. Laven bygger opp organisk materiale som tilfører grusen humus. Etter mange år når det er bygd opp et tynt lag med humus klarer mose å feste seg, og etter hvert noen gressarter.

- Konsolideringsfasen: Pionerplanter har en stor evne til å spre seg, og etterhvert vil det vokse andre planter i området og pionerplantene vil forsvinne. Dette kalles konsolideringsfasen.

- Klimaksfasen: Klimaksfasen er sluttfasen i en suksesjon. Gammel granskog er et klimakssamfunn.


Finn eksempler, (med bilder) på andre typer suksesjon. Brukk nettsiden NDLA.no