Global oppvarming - Konsekvenser

Den globale oppvarmingen vil få konsekvenser for dyrelivet og urbefolkningen på Arktis.

Dyrelivet på Arktis
Klimaendringer kommer til å forandre livet til dyrene på Arktis dramatisk. Dersom klimaet blir varmere, kan dette bety utryddelse for isbjørnene. Klimamodeller antydet at sommerisen kan bli redusert med 50 % eller mer innen dette århundret er over. Dette vil begrense Leveområdet for dyr som isbjørn, enkelte selarter, noen sjøfugl og andre arter som lever på undersiden av isen.

Isbjørnen er avhengig av isdekke for å skaffe seg nok mat ettersom den i hovedsak jakter på isen, og isbjørnbinnene har vinterhi under dyp snø på land eller på isen. Mødrene har ikke spist på opptil sju måneder når de forlater hiet med ungene, og hele familiens overlevelse er avhengig av at de lykkes i å fange sel, som igjen avhenger av at det er isdekke. Dersom isen smelter, vil det også bety dårligere helse for isbjørnene som lever der.


Flere selarter er helt avhengig av isen fordi de både føder og oppfostrer ungene på isen, og bruker isen som hvilested. Ringselen og grønlandsselen er kanskje de som er mest utsatt, for livet deres er sterkt knyttet til sjøisen.

Arter vil begynne å flytte nordover dersom temperaturen øker. Sammenlignet med andre økosystemer i varmere regioner, har Arktis generelt færre arter med overlappende roller. Dette kan ha viktige følger for én art dersom en annen art som er avhengig av denne, forflyttes eller forsvinner.

Det vil også bli innvandrende arter, som kan være både positivt og negativt. Nye arter vil komme, og havfisket som birdrar til økonomien kan øke. Men fugler og pattedyr som trekker nordover kan også dra med seg nye sykdommer og parasitter som kan innebære nye trusler for arktiske artene. De artene som kommer nordover, vil også kunne utkonkurrere de nordlige artene når det kommer til tilgangen på leveområder og mat.

Urbefolkningen på Arktis
Arktis er et hjem for mange urfolk som er tilpasset det artiske miljøet ved kultur og levemåte. Disse folkegruppene har levd i samsvar med miljøet gjennom generasjoner, og justert den tradisjonelle levemåten underveis. Urfolks innsikt, perspektiver og kunnskaper er spesielt verdifulle når vi skal sette oss inn i arktiske klimaendringer, fordi, de har en levemåte som er tett knyttet til omgivelsene som gjør at disse menneskene har kunnet observere, tolke og forholde seg til miljøforandringer på en unik måte.

Fra den artiske regionen rapporterer befolkningsgrupper observasjoner med mange fellerstrekk:

• Ustabilt vær og mindre forutsigbarhet
• Endret snøkvalitet
• Mer regn på vinteren
• Endret værmønster i forhold til årstidene
• Synkende vannivå i innsjøer
• Nye arter observert
• Havisen krymper, istykkelsen endrer seg, tid for smelting og tilfrysning forandrer seg
• Store bøger medfører erosjon i kystområdene
• Sola føles sterkere og mer stikkende. Solbrenthet og hudutslett som man tidligere ikke har opplevd, blir mer vanlig
• Klimaendringer skjer for raskt til at man rekker å tilpoasse seg
• Klimaendringene påvirker folk i mange samfunn i svært stor grad, i noen tilfeller truer endringene kulturers overlevelse.

Urfolkgruppene som hører til i arktiske områder, jakter på isbjørn, hvalross, sel, sjøfugl, hval og villrein som føde. Endringer i artsmangfold og tilgjengelighet vil kunne bli en utfordring for mange kulturer når de skal skaffe mat. Folkegruppenes tradisjon for jakt, reindrift og fiske er ikke bare for å skaffe mat å penger på, men å være nær dyr og andre naturressurser er også basis for kultur og sosial identitet.

Høstværet i noen områder har svingt mellom frost og regn, som har skapt et islag på bakken. Dette gjør at reinens tilgang til laven under begrenses, som gjør at det har dødd mange rein opp gjennom noen år.

Kun en liten andel av samene i Norge driver med rein lenger, men vi regner likevel reindriften for å være den mest typiske samiske næringen.