Oppgaver - kosmetikk

3.27
Hudkrem, parfyme, sminke. Det finnes mange hudkremer til forskjellig bruk, som f.eks. rynkekremer, hudkrem for tørr hud osv. Parfyme brukes fordi man vil lukte godt, og sminke for å se bedre ut og å dekke urenheter i huden.

3.28
En emulgator blir brukt til å lage en holdbar emulsjon.

3.29
I en koldkrem utgjør vannet hovedfasen og små dråper fett er finfordelt i vannfasen, dette gjør at kremen vil ha en kjølende effekt på huden når vannet fordamper.

3.30
a) All kosmetikk skal være merket med blant annet holdbarhetsdato, ingredienser og informasjon om det er testet på dyr eller ikke.

b) Mattilsynet har ansvar for å kontrollere kosmetikk og sørge for at de reglene som gjelder på dette feltet, etterleves.

3.31
a) Allergiske reaksjoner som kommer av at man ikke tåler en eller flere av ingrediensene i produktet.

b)Du kan pynte deg, og sliter du med urenheter i huden eller lignende finner du alltid produkter som er laget for å hjelpe deg. Du slipper å være redd for å bli solbrent, å du slipper å ha dårlig ånde og gå rundt med masse belegg på tennene dine. Å hvis kroppen din lukter vondt går du i dusjen å vasker deg med såpe.

Forsøk - Hudkrem

Oljefasen:

*1 begerglass på 250mL

*20 g flytende parafin

*2.5g parafinvoks

* 2,5g oktadekanol

Vannfasen:
*1 begerglass på 250ml

*2,5g trietanolamin

*5g glyserol

*En spatelspiss med benzosyre*45ml vann

Fremgangsmåte

1. Varmet begge glassene til 70 C

2. Helte så oljefasen i vannglasset mens vi rørte rundt

3. Når dette var blandet og rørt sammen tilsatte vi litt parfyme

4. La så kremen i ett glass

5. Laget merkelapp med innholdsliste.

Energi i Peanøtter

Hensikt: Finne ut hvor mye energi det er i peanøtten.
Utstyr:
- Peanøtt
- begerglass
- Dingeltang
- Målesylinder
- Termometer
- Nøyaktig vekt
- Stativ med klemme
- Fyrstikker og gassbrenner
- Vernebriller

Framgangsmåte:
1. Ta 25 ml vann i en kolbe.
Mål temperaturen på vannet: .... *C
2. Vei en peanøtt.
Noter vekten: .... g
3. Varm opp vannet til peanøttens energi er brukt opp.
4. Noter temperaturen på vannet: .... *C

Resultat:
Temperatur på vannet før oppvarming: 23 *C
Vekt på peanøtt: 1,09 g
Temperatur på vannet etter oppvarming: 86 *C

Temperaturen på vannet før oppvarming: 23*C

Vekten på peanøtten: 1,09

Temperatur etter oppvarming: 86*C


(Kilde til bilde)

E=4,2x25,0x(Tstart - Tslutt) = J.

4,2x25,0x(86-23) = 6615 J.

6615/1000 = 6,615kj

6,615Kj/1,09g = 6,068807339449kJ

Vår peanøtt inneholdt 6,07kJ.

Konklusjon:

På pakken står det at det er 257kJ/g, dette er et stort avvik fra det vi fikk. Dette sydes feilkilder. Ettersom vi svir peanøtten vil de ligge mer energi inne i peanøtten som ikke blir brent av under forsøket.

Feilkilder
- Varmetap til omgivelsene
- Vi brenner ikke opp hele peanøtten
- Varmer opp glasset

Fordøyelsen starter i munnen.

Hensikt: å påvise at spyttet mitt spalter stivelse med hjelp av jodløsning

Utstyr:
q-tips
spytt
stivelse
Filterpapir
jodløsning
klype

Framgangsmåte:
Jeg tok filterpapiret mitt og blandet det med stivelse, deretter la jeg det på et beger. Jeg fuktet en q-tips med spyttet mitt før jeg brukte den til å tegne på papiret som var blandet med stivelse, og så helte jeg jodløsning på papiret.

Resultat:
Tegningen på papiret mitt ble ikke så veldig tydelig, men det er fordi jeg ikke hadde nok spytt på og ikke hadde tegnet noe særlig på det. Jodløsningen gjorde resten av arket blå-aktig.

Konklusjon:
Vi fant ut at jodløsning reagerer med stivelse og at spyttet blir skilt ut med polysakkarider, som gjør at alt utenom spyttet mitt blir blått.

Vitaminer og Mineraler

Vitaminer
Vi trenger både vannløselige vitaminer, og fettløselige vitaminer.

Hvilke vitaminer trenger vi?
Vitamin A: Vitamin A er et fettløselig vitamin, og er viktig for immunforsvaret, øyne, hud, slimhinner, sædproduksjon hos menn, barn og unges vekst og best mulig utbytte av trening. Vitamin A finnes i matvarer som Gulerøtter, mager leverpostei, spinat, innmat og lever.

Vitamin B: Vitamin B er løselig i vann, så de blir skilt ut i urinen, derfor må de tilføres jevnlig i kosten. B-vitaminer er hjelpestoffer for enzymer som blant annet deltar i forbrenningen. B vitaminer er også bra for hud, hår og negler. B vitamin finnes i blant annet oksekjøtt, fisk, egg, melk og ost.

Vitamin C: Vitamin C er askobinsyre og forhindrer skjørbuk. C vitamin er viktig for blant annet immunforsvaret, opptak av jern, nervesystemet, hindre betennelse og takling av stress. C vitamin finnes blant annet i frisk frukt som kiwi, appelsiner, jordbær, molter og solbær, og det finnes også i grønnsaker som poteter, tomat, hodekål, kålrot og spinat. Vitamin C er løselig i vann.

Vitamin D: Vitamin D er et fettløselig vitamin og er viktig for kroppens opptak av kalk og fosfat og immunforsvaret. Vitamin D finnes i Fet fisk som ørret, laks, sild og makrell, og i å vare ute i sollys fordi sollyset hjelper huden din til å produsere D vitamin. Det finnes også melk som er tilsatt D vitamin.

Vitamin E: Vitamin E er et fettløselig vitamin og et viktig antioksidant. Det beskytter også mot nedbryting av cellene. Vitamin E finnes i matolje, smør og margarin, mandler, nøtter og frø i frokostblandinger, kål og eggeplomme.

Vitamin K: Vitamin K er et fettløselig vitamin som er viktig for at blodet skal koagulere (størkne). Hvis man har for lite av vitamin k kan man blø ihjel av et kutt. Vitamin K finnes i lever og bladgrønnsaker som hodesalat, issalat og spinat.

Kilde.

Oversikt over væsekbalansen i kroppen.

For at kroppen skal fungere normalt, er den avhengig av at væskemengden er noenlunde konstant. Kroppen må derfor tilføres like mye væske som den skiller ut. Likevekten mellom væske tilført og avgitt kalles vannbalansen eller væskebalansen. Kroppen må få tilført like mye væske som den taper gjennom svette, utånding, urin og avføring for å opprettholde væskebalansen.

Tips for å sikre væskeinntaket:

· Drikk 2 glass til måltidene

· Drikk rikelig mellom måltidene

· Bruk vann som tørstedrikk

· Unngå mye kaffe og te når du har stort væsketap

Kilde.

Påvise monosakkarider

Hensikt: Legge karbohydrat oppi et reagensrør og finne ut hvilke av de 4 som er monosakkarider.
Utstyr:
Reagensrør
Ingredienser: Sukrose, stivelse, glukose, fruktose
Varmt vann
Stativ
Glass
Fremgangsmåte: Først tok vi vann i de forskjellige reagensrørene med ingredienser i og ristet det slik at det løsnet og blandet seg sammen. Så tok vi fehlingsløsning i reagensrørene og satt de oppi et glass med varmt vann i.
Resultat: 2 av 4 endret farge og ble oransje, de var monosakkarid. Det var glukose og fruktose som var monosakkarid.
Konklusjon: glukose og fruktose er monosakkarid.

Karbohydrater - Oppgaver s.67

2.8
a. Hvor kommer karbohydratene i maten vår opprinnelig fra? - Karbohydrater blir produsert i de grønne plantene.

b. Hvilke oppgaver har karbohydratene i kroppen? - Karbohydrater gir energi til alle celler i kroppen i form at glukose, men de er også med på å bygge opp viktige stoffer, som DNA.

2.9
a. Hvilke 3 grunnstoffer er karbohydratene bygd opp av? - Karbon, hydrogen og oksygen